Taler fra Salt

Det er en herlig frigjørende kraft i tilgivelse. Og det er en skremmende bindende kraft i mangel på tilgivelse. Når vi tilgir dem som synder mot oss, blir vi selv fri fra negative tanker og bitterhet. Når guds tilgivende kraft er i oss, kan vi også få nåde til å tilgi. Det er en frukt av Guds tilgivelse i vårt liv.

Erfaringen av Den Hellige Ånds kraft til å fortelle om Jesus var veldig tydelig her på kirkens fødselsdag, og i år 60 var det 40000, i år 100 var det 100 000 og i år 300 6 millioner kristne! Vanlige folk gav det videre, og man skulle tro at det ville fortsette slik.

Hebreerbrevet sier at vi skal «ha omtanke for hverandre så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger.» Å oppmuntre, utfordre og spørre er altså et uttrykk for omtanke! Det gir mulighet til vekst og mange rike erfaringer.

‍

I apg 1.8 kommer Jesus med løfte om at vi skal få kraft til å vere Hans vitner, ikke bare til våre nærmeste og de som er like som oss (Jerusalem og Judea), men også mennesker som tenker annerledes og som kommer fra andre kulturer enn oss (vårt Samaria). Han utfordrer oss også til utvide hjertet vårt til å bry oss om mennesker helt til verdens ende. Vi kan leve ut dette oppdraget sammen, ved å forstå at alle kristne er kalt til å plante seg i en kirke, og noen er kalt til å sendes ut for å plante nye kirker.

Vi kommer ut av serien vår «Pilgrim i velferdsstaten» hvor vi blant annet spurte hvorfor trenger vi Gud når alle etatene sørger for helse, sikkerhet, utdannelse og alt annet som inngår i det gode liv? I denne serien «Byen i byen» så stiller vi spørsmålet «Hva er Guds utfordring til oss som er kirke idag? Finnes det en plass for den kristne diakonien og tjeneste som synliggjør Guds kjærlighet overfor mennesker, her og nå?

På vei tilbake etter pandemien trenger vi å løfte opp hva kirkens rolle og hensikt er i verden i dag. Den er som en by i byen, i verden men ikke av verden. Alle troende kan oppleve å delta i Guds omsorg for verden ved å tjene som Jesu hender og føtter. Hør denne ukens tale av Sigurd Bekkevold som kickstarter den nye taleserien: Byen i byen!

Hvordan kan du ha tro for flere enn deg selv, når du egentlig har nok med deg selv? Mange ønsker å dele troen videre, men føler ikke at de har så mye å dele. Og om du har noe, så vet du ofte ikke hvordan du skal dele det. Denne søndagen snakker Eivind Galdal om hvordan vi kan få hjelp i en av bibelens mest kjente historier!

Din fortelling former ditt forhold til kropp.
Ditt forhold til kropp former din fortelling.

Så hvordan vi forholder oss til kropp, er viktig. Og hvordan vi reflekterer rundt kropp, er viktig. Og kroppen er det nærmeste vi har. Den er vår største ressurs, ja, kanskje man kan si eneste – for hva har vi utenom kroppen? Det er i og gjennom kroppen vi lever, erfarer verden, relasjoner og Gud.

‍

Da Jesus døde stod disiplene igjen alene. De måtte vente i tomhet på Jesus. Men ved Jesu oppstandelse kan vi ta i mot tro, nåde og frelse på samme måte som disiplene på den aller første påskedag.

‍

Vi har alle fått en stund på jorden, et øyeblikk i evigheten. Det er vår kristne plikt å kjempe for verdighet og rettferdighet for alle mennesker i det livet vi lever nå. Det er når vi er troverdige i møte med lidelse, at vi også kan melde frimodig om det evige livet.

Når Paulus møter Lydia i Apostlenes gjerninger kapittel 16 deler han som vanlig budskapet sitt frimodig, og i Lydia møter han et frimodig menneske i retur. Hvordan ser det ut å være frimodig i vår hverdag? Elisabet Giske peker på at en av nøklene til å ha frimodighet til å dele videre er å sørge for at man først mottar Guds gaver med frimodighet.

‍

Paulus skriver om "tornen i kjødet" og forteller oss om en melding han får fra Gud. Enten det er helseplage, relasjoner, økonomi, konflikt eller annen turbulens vi erfarer, og du ber til Gud, men svaret drøyer, så er det sant for deg det vi skal snakke om de neste minuttene. «Min nåde er nok for deg.» Om du følger med de neste minuttene så skal du få se litt klarere hvordan dette kan erfares.

‍

I dag er vårt tema lydighet, og vi skal se på hva det betyr for oss. Det handler ikke om å regulere adferd, men vise hvordan hjertets kjærlighet og overgivelse er veien til et liv i lydighet. Vi skal utforske hvordan:
Lydighet er konkret.
Lydighet er knyttet til identitet.
Lydighet gir livet velsignelse.

‍

Om vi vil si ja takk til Guds innbydelse i Jesaja 55 med levende vann, fete retter og barmhjertighet – hvordan ville det sett ut for meg og deg å bryte ut av travelheten og faktisk gjøre det? Denne måneden og denne søndagen utforsker vi pilgrimens vei gjennom livet. Nøkkelordet Daniel Matthiesen foreslår for oss er tillit. Måten vi kan gjøre motstand mot travelheten, er å stadig velge å vise Gud tillit gjennom søvn, solotid og sabbat.

‍