Et møte med India
Å være i India ga meg mange sterke og varierte inntrykk. Først og fremst er det et vakkert land med en rik og fargerik kultur – en kultur som er helt annerledes enn den vi har her i Norge. Det som gjorde størst inntrykk på meg, var likevel møtene med menneskene. Jeg fikk snakke med både barn, ungdommer og voksne. Selv om ikke alle kunne engelsk, fant vi likevel måter å kommunisere på – gjennom tolk, enkle engelske ord, eller kroppsspråk.
På gudstjenestene ble vi møtt med en enorm gjestfrihet og kjærlighet. Mange kom bort til oss for å ta oss i hendene og sa «jai mashi» som betyr praise God, på hindi. De var nysgjerrige på hvem vi var, og vi ønsket å høre deres historie. Dette ble ofte starten på noen fine og minneverdige samtaler.
Den første dagen kom jeg i kontakt med ei jente i kirken som var 13 år gammel. Hver gang jeg så henne, bar hun på lillebroren sin på tre år. Hun kunne bare noen få engelske ord, som 'school', 'name' og 'age', så resten av samtalen måtte vi ta gjennom Google Translate. Selv om det ikke var den enkleste måten å kommunisere på, klarte vi likevel å bli kjent med henne. Dette er jenta jeg husker aller best fra turen. Å bli kjent med henne, se den gleden hun hadde i hverdagen, og hvor flink hun var til å ta vare på lillebroren sin, gjorde sterkt inntrykk på meg.
Som ungdomsleder var jeg personlig nysgjerrig på å bli kjent med barna og ungdommene i kirken. Barna vil jeg beskrive som nysgjerrige, tålmodige og glade. Ofte trengte vi bare å smile til dem, så kom de bort for å hilse og vise at de ønsket å bli kjent med oss.
Under møtene, som ofte varte i opptil tre timer, satt barna stille og rolige hele tiden. Noen lekte forsiktig med en bamse, mens andre satt fredelig sammen med foreldrene sine. Selv ble jeg sittende og lytte til forkynnelsen, men ble stadig distrahert – ikke av uro, men av hvor imponerende tålmodige barna var, og hvordan de tok vare på hverandre under gudstjenesten.
Både barna og de voksne i kirken er mennesker jeg ble skikkelig inspirert av. De har en stor tillit og glede i Gud. Det er noe jeg prøver å huske på i min hverdag.
Hanna Mjelde,
Salt Bergen
